sábado, 12 de diciembre de 2015

Samuel Blaser Quartet - Spring Rain (2015)

The free-thinking American composer, clarinetist and tenor saxophonist Jimmy Giuffre was already a bit of a ghost when he died in 2008, at 86. His career had stalled out decades earlier, reaching its commercial peak in the late 1950s, when he was leading a sparse but stylish trio with the valve trombonist Bob Brookmeyer and the guitarist Jim Hall.

The spontaneous flair and chamber-like cool of Mr. Giuffre’s music have brought him back into favor in recent years. One of the contemporary artists tapping into his legacy is Samuel Blaser, an intrepid, Swiss-born trombonist living in Berlin, whose new album, “Spring Rain,” is a thoughtful and energetic tribute.

Because Mr. Blaser plays trombone, it’s only natural to assume his interest in Mr. Giuffre starts with Mr. Brookmeyer. But “Spring Rain” bears more affinity with a later edition of the Jimmy Giuffre 3, the spikier trio Mr. Giuffre led in the early ‘60s, with Paul Bley on piano and Steve Swallow on bass. This album includes compositions from that group’s repertory, like the lonesome fanfare “Cry, Want,” and two durable tunes by Carla Bley.

Mr. Blaser explores this music, and the terse angularities of his own originals, with a smartly elastic rhythm section: Russ Lossing on piano and keyboards, Drew Gress on bass and Gerald Cleaver on drums. (He’ll have a different lineup on Friday and Saturday at Ibeam in Brooklyn: Mr. Lossing, the bassist Masa Kamaguchi and the drummer Billy Mintz.) The band’s interactions give the impression of an alert and contingent poise.

Mr. Blaser has a precise, expressive style on trombone and he’s an ace with multiphonic techniques, which enable him to growl chords on the instrument; one track, “Trippin’,” finds him in solo reverie, calmly deploying garbled effects. (That title suggests a nod to the Giuffre tune “Trudgin’,” also found here.)

Mr. Blaser’s focused interiority and dauntless self-possession point toward Mr. Giuffre even when the connection is otherwise unclear. The same can be said for his sidemen. One original, “The First Snow,” has a solo by Mr. Lossing that evokes the limber scrawl of a graffiti artist, played on both acoustic piano and Minimoog synthesizer. It’s a moment that ducks any direct emulation, but its bristling composure recalls Mr. Giuffre’s ideals, especially a focus on originality.


BUY THIS ALBUM!!

MENOS QUE UN PERRO 



Bumi Fiam - Fiam - (1988) + Woody Schabata - May-Rimba (1986)





La serie Austrian Jazzart son reediciones del sello Amadeo, de mitad de los años ’80. Uno es original EmArcy/Universal. Decir que entre aquéllos y éste la música es la misma sería ignorar que han pasado quince años desde aquellos registros emanados de la energía de la Vienna Art Orchestra en formato pequeño.

En efecto, todos los músicos convocados pasaron por la organización de Rüegg en uno u otro momento, o son artísticamente afines, aún con propuestas personales. El trompetista Bumi Fian (cuyo sonido recuerda al de Tomasz Stanko de los años ’70) conduce a extremos la ampliación del espacio sonoro mediante la utilización de la electrónica; es una música sin complacencias que, pese a la aparente aridez, está llena de poesía (Fian, 1988)


El marimbero Woody Schabata ofrece una música “intelectual”, que quizá intente erigirse en versión moderna del cool practicado en Austria en los años ’50 (recordemos a Hans Koller, el mejor exponente) y lo hace con una formación extraña: marimba, trombón y sección rítmica (May-Rimba, 1986)

Carlos Sampayo



BUY THIS ALBUM!!!

MENOS QUE UN PERRO



Tore Johansen - Earth Stills (2015)



Inspirert av bilder skapt av kunstneren Jannik Abel etter ei reise han var på i India for noen år siden, unnfanga 37 år unge Tore Johansen musikken til det som har blitt hans 15. plate på like mange år. Den overordna tanken bak både bildene og musikken er omsorgen for kloden vi bor på - eller kanskje mangelen på akkurat omsorg. Til tross for jeg ikke kan finne noe direkte likhetstegn mellom musikken og bildene, noe som ikke er noe poeng i seg sjøl heller, er dette nok en gang inderlig og ektefølt musikk fra Norlands trompet. Da er det heller ingen overraskelse at han har fått med seg kremen av norske samt en engelsk stjernemusikant til å forvalte den. Alle fem har tydeligvis oppdaga inderligheten i budskpet til Johansen.

Hva sies om følgende lagoppstilling: Arild Andersen (bass), Gard Nilssen (trommer), Andy Sheppard (tenorsaksofon) og Jens Christian Bugge Wesseltoft (piano) i tillegg til sjefen sjøl på trompet? Noe forteller meg at Johansen kun har tatt fire telefoner for å få dette laget på plass - her må det nemlig være snakk om førstevalg på alle plasser. Slik er det på papiret og du verden som de leverer i studio også.

Johansen skriver vakker og usedvanlig empatisk og melodisk musikk som en slags hilsen til moder jord - som et slags ønske om at den er meget vel verd å ta vare på. Når Johansen så har med seg et stjernelag som overhodet ikke har noe som helst å bevise og derfor ikke tar mer plass enn det som passer seg, så blir "Earth Stills" en vakker påminnelse om at vi bare har ei jord. Tor Hammerø


1. Earth Stills I
Composed By – Tore Johansen

2. Earth Stills II
Composed By – Tore Johansen

3. Earth Stills III
Composed By – Tore Johansen

4. Earth Stills IV
Composed By – Tore Johansen

5. Earth Stills V
Composed By – Tore Johansen

6. Nature Boy
Composed By – Eden Ahbez

7. Still Earth
Composed By – Tore Johansen

Recorded 25.-26. March 2015 at Rainbow Studio, Oslo

Mixed and mastered 30. March 2015



Domi